Oppdatert med 1 ny tekst pr. 290407
Der var engang to kvinner, under ulike kår på vår jord.
Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du mor.
To skjebner som dannet rammen, om mennesket som er deg.
En stjerne - en sol - som sammen lyser over din vei.
De to er din fellesnevner: En kjenner ditt fødehjem.
Hun gav deg gener og evner, den andre fremelsker dem.
Den ene tok fødselsstrevet, den andre overtok,
og lærer deg kunsten å leve, bli ærlig, sterk og klok.
Den ene fant ingen hvile, den andre roer din frykt.
Den ene fikk første skriket, den andre favner deg trygt.
Den ene var fanget i garnet. Uten mulighet for sitt barn.
Den andre ønsket seg barnet, som svar på lengsler og bønn.
Og engang du spør forsiktig: Hvem er jeg? Hennes - eller din?
Miljø - eller arv - hva er viktig for personligheten min?
Når minnebok jeg skal skrive, ett jeg for sikkert vet:
Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjærlighet!
Du har en arv å bære, men er intet blandingsprodukt.
Du er deg selv, du min kjære, livstreets deiligste frukt!
- ukjent-
Takk til Wenche for flott tekst!
Ikke kjøtt av mitt kjøtt
Heller ikke bein av mitt bein,
likevel utrolig nok min egen.
Glem aldri ett sekund -
du vokste ikke under mitt hjerte
men inn i det!
I didn't give you the gift of life,
but in my heart I know
The Love I feel is as deep and real
as if it had been so.
For us to have each other
is like a dream come true!
No, I didn't give you the gift of life -
life gave me the gift of you.