Alvene bor
i blomstenes land
som drømmene bor i
det land hvor vi sover,
og hver gang vi drømmer,
flyr alvene over
og danser på blomster,
på gress og på vann.
Nå lukker solen sitt øye,
snart lukker jeg også mitt,
vår fader i det høye,
du lukker aldri ditt.
Beskytt oss alle sammen
så ingen drømmer stygt,
da sier jeg glad mit amen
og sover sunt og trygt.
Bysse, bysse, bane
Kjerringa gjorde en hane
ho gjorde han sånn
at han ikkje kunne gå
der ho satte han
der måtte han stå.
Å, bysse, bysse, bane.
--------------------
Du er så skjønn
der du ligger,
med knallblå øyne
gjemt bak små øyenlokk,
som to blå stjerner
sendt fra himmelen, bare til deg.
Du er for liten nå,
for liten til å skjønne
hvor glad jeg er i deg.
Sov nå lille engel,
du er trygg her
i mammas armkrok.
---------------------
Jeg gløtter så stille på din dør.
Ser at du er tatt av
søvnen sitt slør.
Jeg lister meg inn på
mine tær.
Brer over din dyne,
og synker ned på knær.
Jeg hører din pust
og kysser ditt kinn.
Gode ønsker jeg sender deg
i mitt sinn.
Ut av ditt vindu,
ser jeg månen på deg vakte.
Jeg lister meg ut,
stille og sakte.
-------------------------
KJÆRE GUD, JEG HAR DET GODT
Kjære Gud jeg har det godt.
Takk for alt som jeg har fått.
Du er god, du holder av meg.
Kjære Gud, gå aldri fra meg.
Pass på liten og på stor.
Gud bevare far og mor.
_______________________
Kjære Gud Fader i Himmelens slott
Takk for i dag, jeg har hatt det så godt
Nå må du ikke være lei på meg
hvis jeg i dag har bedrøvet deg
Jeg vil jo så gjerne være god og snill
og det må du, Jesus, hjelpe meg til
Send dine engler å passe på
alle de store og alle de små
Så kan jeg sove så trygt og godt
kjære Gud Fader i Himmelens slott
-----------------------------
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå.
Sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.
Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt ombord,
i sin lille skjorte.
Lukk dine øyne kjære, og vær ikke lei.
Mamma vil alltid være hos deg.
Når du er våken og når du sover,
når du tar dine første skritt, jeg lover..
Jeg skal kile deg så du ler,
og ligger på ryggen å ber om mer.
Jeg skal kysse dine kinn,
dine ører ,og din nese,
og tørke dine tårer vekk fra fjeset.
Jeg er hos deg, dag og natt,
mitt kjære barn, min lille skatt.
Mamma er glad i deg, nå og for alltid..
Da lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent.
De blinket "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.
Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land.
Og skjønte han va'kke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne
og håret var så svart som kull.
Han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull.
Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nå så lenge,
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!
Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
ja, i et hvert av de sekund,
som men'skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå.
Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt for fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.
Det va en gång ei kjerring
som ingen bånn (barn) hadde
så tok ho seg en føllonge
å la i si vogge
Å, sulle,lulle,langskank
å langbeint blei den.
Å leve du tel våren
så bli du lik mor di
å leve du tel høsten
så bli du lik far din.
Å, sulle, lulle, langskank
å langbeint blei den.
Nå lukker seg mitt øye,
Gud fader i det høye,
i varetekt meg ta.
Fra synd og sorg og fare
din engel meg bevare,
som ledet har min fot i dag.
---------------------------
Natten senker seg
du legger hodet ned på puten
Det er stille i huset nå
Så puster du rolig
Det regner på ruten
Sov søtt, i natt
I drømmen kan du dra av sted
du kan vinke ned til jorden og le
Du er fri som fuglen
dra hvor du vil
I drømmen kan du se nye land
du kan reise over fjell, skog og vann
Du er lett som en fjær
snart er du der
Jeg gløtter så stille på din dør
Ser at du er tatt av søvnen sitt slør
Jeg lister meg inn på mine tær.
Brer over din dyne, og synker ned på knær
Jeg hører din pust og kysser ditt kinn
Gode ønsker jeg sender deg i mitt stille sinn
Ut av ditt vindu, ser jeg månen på deg vakte
Jeg lister meg ut, stille og sakte.
Lillemanns dag er slutt
leken er nu forbi,
kinnet er hett og øye matt.
"Mor" tror du jeg får besøk i natt?
Har jeg vært snill hele dagen i dag?
Det er ikke så greit må du tro.
Si til Lukkeøye at jeg har vært snill,
Du kan, kjære mor, om du vil!
Tror du Ole Lukkeøye kommer nu?
Jeg har lagt meg nu og venter, kjære du.
Mine hender har jeg vasket, aftenbønnen har jeg bedt,
og jeg kjenner nu at jeg er ganske trett.
Send den drømmen som jeg drømte i går natt,
jeg var stor,jeg var pol`ti og sto på vakt.
Guttene de var så redden, tok av lua si for meg.
Det var så moro, ja, den drømmen likte jeg!
Mamma, når jeg blir stor,
Større enn du tror-
skal jeg kjøre bil og ride på hest
og i Holmenkollen skal jeg bli best.
En blå uniform og et fint gevær,
på buksene mine revær,
ska` jeg ha når jeg går foran slottet i takt
med kongens garde på vakt.
Refr.:
Tror du Ole Lukkeøye......
Snart har han sovnet inn-
god og varm om kinn.
Mor sitter stille- hun smiler ømt.
"Sov, lillemann, og drøm så skjønt!"
Nei, det er ikke så greit, lille gutten min,
å være liten som du,
men sov du godt, for når du blir stor,
er verden større enn du tror.
Refr.:
Tror du Ole Lukkeøye.....
Sov nu godt, min lille gutt!
Du må sove nu til slutt
Snart skal lillegutt bli stor,
og så hjelper han sin mor.
Bryter seg en åkerflekk,
rydder gran og furu vekk,
kjører dem til bygden frem,
tømrer gamle mor et hjem.
Der skal hun få daglig brød,
aldri lide brist og nød,
det blir lilleguttens takk,
for den første melk han drakk.
- funnet i en samling ved Mathilde Munch/Steenske
forlag, Oslo ca. 1930
----------------------------------
So, ro, lille mann,
nå er dagen over.
Alle barn i alle land
ligger nå og sover.
So, ro, tipp på tå,
sov min vesle pode.
Reven sover også nå,
med halen under hodet.
So ro liten ting,
for nå kommer pappa'n din,
med sol og måne på ryggen sin -
det blir leker for barnet.
--------------------------
Snart er det mørkt i stall og i låve
nå skal alle nisseunger sove.
Du kjære lille måne, skinn ned på alle dem
som ikke har en seng,
og som ikke har et hjem.
Må alle små i verden
få sove denne natt.
Må ingen av oss gråte
og ingen bli forlatt.
Når trollmor har lagt sine elleve små troll
og bundet dem fast i halen,
da synger hun sakte for alle sine troll
de vakreste ord hun kjenner;
Ho aj aj aj aj boff,
ho aj aj aj aj boff,
ho aj aj aj aj boff, boff,
ho aj aj aj aj boff.
-------------------------
Sov nu søtt
lunt og bløtt
jeg skal vogga røre
vifte flue fra ditt kinn
nynne deg i drømmer inn.
Sterk og stor
hos din mor
skal du frodig vokse
til du drar i verden ut
mellom glede, sorg og sut.
Glem dog ei på din veg
barneheim og vogga
vokser du fra barnekår
glem dog ei ditt fadervår.